EU-dekkmerkering

Dekkmerket ble introdusert i 2012, og gir forbrukerne i hele Europa viktig informasjon om drivstoffeffektivitet, sikkerhet og støy ved å beskrive dekkenes rullemotstand, våtgrep og eksternt rullestøy. Ved å bruke denne felles skalaen er målet med EUs dekkmerke å gjøre det enklere for forbrukerne å ta et velinformert valg når de kjøper nye dekk. Fra og med 1. mai 2021 vil den reviderte dekketiketten aktiveres.

Med den reviderte dekkmerkereguleringen har EU-kommisjonen som mål å øke sikkerheten i tillegg til den økonomiske og miljømessige effektiviteten ved veitransport ved å fremme drivstoffeffektive, sikre dekk med lavt støynivå. Den nye etiketten inneholder også ny informasjon til forbrukere som viser om dekket er egnet for bruk under vanskelige snøforhold eller under ekstreme isforhold.

Goodyear støtter endringer i regulering av dekkmerker og forplikter seg til å oppfylle alle forpliktelser vedrørende implementering. Vi mener at det nye EU-dekkmerket vil gi forbrukerne mer relevant og sammenlignbar informasjon om dekkparametre og gi sluttbrukerne muligheten til gjøre et smart valg når de kjøper nye dekk.  Det vil også bidra til å fremme dekk som gir best mulig ytelse for sikkerhet og miljø. Videre vil den europeiske produktdatabasen for energimerking (EPREL) med registreringer av alle dekk som er tilgjengelige i EU, bidra til å bedre informasjonsflyten mellom dekkprodusenter og myndigheter, og til syvende og sist forbedre markedsovervåkningen.

Den nye forskriften om dekkmerkering gjelder fra 1. mai 2021. Inntil da forblir det aktuelle dekkmerket i bruk.

De nye dekkbestemmelsene gjelder bare for nye dekk til personbiler (C1-dekk), dekk til lette nyttekjøretøyer (C2-dekk) og dekk til tunge kjøretøy (C3-dekk).

De nye dekkbestemmelsene gjelder bare for nye dekk til personbiler (C1-dekk), dekk til lette nyttekjøretøyer (C2-dekk) og dekk til tunge kjøretøy (C3-dekk). Følgende kategorier er for øyeblikket unntatt fra anvendelsesområdet for den nye forskriften: regummierte dekk, terrengdekk, racingdekk, piggdekk, reservedekk for midlertidig bruk, dekk designet for montering på kjøretøy som er registrert for første gang før 1. oktober 1990, dekk som har en hastighetsgrad på mindre enn 80 km/t, dekk som har nominelle felgdiameter på mindre enn 254 mm eller mer enn 635 mm.

• Den nye forskriften gjelder også for lastebildekk, så den vil omfatte dekklassene C1 (personbiler), C2 (dekk for lette nyttekjøretøyer) og C3 (dekk for tunge nyttekjøretøyer).
• Under den nye forskriften, i tillegg til standardmerket (rullemotstand, våtgrep og utvendig rullestøy), finnes det også alternativer for å inkludere et ikon som angir om et dekk er egnet for ekstreme snøforhold, og et annet nytt ikon for isgrep. Dekk som er egnet for ekstreme snøforhold har snøfnugg-symbolet med tre fjelltopper (3PMSF) som befinner seg på siden av disse dekkene. C1-dekk (personbil) som oppfyller kravene til den kommende ISO-standarden for isytelse har et nytt symbol som representerer en istapp.
• Det er foretatt en mindre endring i merkeklassene for rullemotstand og våtgrep: Gjeldende tomme eller ubrukte klasser for C1- og C2-dekk er fylt og overflødige merkeklasser (som ikke lenger er tillatt i henhold til grenseverdier) er slettet for å danne en ny skala som bare har 5 klasser (A til E).
• I den nederste delen angis alltid støyklassen (A, B eller C) i tillegg til verdien for eksternt støynivå i desibel.
• I den nye forskriften må dekkmerkene også vise navnet på dekkprodusenten, i tillegg til en unik identifikator, dekktypeidentifikatoren.
• Til slutt må dekkmerket inkludere QR-koden, som er ment å koble direkte til den europeiske produktdatabasen for energimerking (EPREL).

Alle C1-, C2- og C3-dekk produsert fra 1. mai 2021, og som nødvendigvis kom på markedet etter denne datoen, må ha det nye merket. Det er imidlertid ingen plikt for forhandlere å gi nytt merke til dekk som er på lager etter 1. mai hvis disse dekkene kom på markedet før den datoen, så før de nye reglene for dekkmerkering trer i kraft. Med andre ord kan dekk som kom på markedet før 1. mai beholde det gamle merket til de selges. Derfor kan både det gamle og det nye merket finnes på dekk når det selges også etter 1. mai 2021, avhengig av datoen disse dekkene kom på markedet.

Dekkprodusenten kan enten sette et klistermerke på dekkmønsteret eller et trykt merke for hver levering av identiske dekk til forhandleren. Goodyear vil sikre at alle dekk levert til dekkforhandlere vil ha klistermerker med merket. Informasjonen på merket på alle dekk må også være oppgitt på produsentens nettsider, brosjyrer og teknisk markedsføringsdokumentasjon gitt til kjøperen. Dekkprodusenter må også oppgi informasjonen som kreves av den nye forskriften om dekkmerkering i produktdatabasen (EPUL) før et dekk kommer på markedet fra 1. mai 2021.

EPREL er den europeiske produktdatabasen for energimererking som ble opprettet for å gi forbrukerne viktig informasjon om energieffektivitet. Formålet er å styrke markedsovervåkingsaktiviteter og håndhevelse i EU.  Det er et juridisk krav for leverandører (produsenter, importører eller autoriserte representanter) av produkter som omfattes av EUs forskrifter for energimerkering (f.eks. husholdningsapparater), om å laste opp informasjon om produktene sine til databasen før disse produktene kommer på markedet i EU.  I henhold til de nye reglene for dekkmerkering må dekkprodusentene også legge inn informasjonen i produktdatabasen før dekkene kommer på EU-markedet fra 1. mai 2021.

Merket gir grunnleggende informasjon om tre viktige aspekter ved dekkets ytelse (drivstoffeffektivitet, våtgrep og eksternt rullestøy), slik at forbrukerne kan ta et velinformert valg. Merket dekker imidlertid ikke alle parametre som er relatert til dekkets totale ytelse. Til sammenligning dekker uavhengige undersøkelser utført av bilmagasiner gjennomsnittlig femten aspekter av dekkets ytelse, mens Goodyear analyserer over femti kriterier, inkludert resistens mot vannplaning, tørrhåndtering, tørrbremsing, stabilitet ved høye hastigheter, kjørelengde og mye mer. Derfor kan etiketten ikke erstatte kvalitetstesting av spesialiserte laboratorier eller informasjon fra produsenter og andre, som bruker et bredere spekter av kriterier for å vurdere dekkets ytelse.